Panteren som elsket vann
Det var en gang en mann og panteren hans var ute for å gå en tur til Fløyen. Men så begynte det plutselig å regne, slik det ofte gjør akkurat når man er ute for å gå på tur.
– Hurra! tenkte panteren og danset rundt i dråpene. – Jeg elsker vann!
Men mannen var ikke like glad.
– Nei og nei, sukket han. – Her ute blir vi skikkelig våte. Kom; vi snur og går hjem igjen før vi drukner!
Mannen tok med seg panteren, gikk inn i huset og tørket den godt med et håndkle. Etter en lang tørk var pelsen tørr og fin igjen, og mannen satte seg fornøyd i sofaen for å se på fjernsyn.
Men vet du hva panteren gjorde da? Akkurat som mannen satte seg ned, så hoppet den opp i kjøkkenvasken! Og der brukte den snuten sin til å skru på springen så vannet fosset inn i pelsen.
– Jeg elsker vann! tenkte panteren mens den vridde og vrikket seg rundt for å la vannet få renne overalt på hele seg.
Men da mannen så det, ble han oppgitt.
– Nei, nei, nei! Du kan ikke ligge sånn; nå er du jo dryppende våt igjen!
Mannen slo av springen, og løftet resolutt panteren ut av vasken. Så ble den tørket på nytt. Mannen tørket og tørket, og måtte vrenge vannet ut av håndkleet mange ganger før pelsen omsider ble tørr og fin. Sliten etter all tørkingen fant mannens seg endelig til rette i sofaen igjen. Han gledet seg til å se på yndligsprogrammet sitt.
Men vet du hva panteren gjorde da? I det reklamene var ferdig og programmet skulle begynte, gikk den sannelig inn på badet og fylte opp badekaret. Så tok den seg et deilig bad og brukte til og med en rosa badeskumbombe.
– Jeg elsker vann, tenkte panteren mens den snurret seg rundt og plasket, lekte og blåste bobler i vannet.
Men da mannen hørte plaskene fra badet, ble han sint.
– Nei, Nei, NEI! ropte han. – Du kan ikke ligge og plaske sånn! Nå har du jo blitt kliss klass ananas kjempevåt!
Mannen rev opp proppen for å tømme badekaret, og skrubbet, gnikket og knadde panteren sin tørr igjen med et håndkle.
– Nå må du ikke finne på noe mer tull, sa mannen strengt før han begynte å trampe tilbake mot stuen sin. Programmet hans var allerede begynt, og han hadde mistet mange minutter allerede.
Men gjett hva panteren gjorde da! Nettopp som stuedøren smalt igjen, så trykket den inn skylle-knappen på doen; og så hoppet den ned i dragsuget mens vannet fosset. Og så fór panteren gjennom rørene som en undervannsrakett:
- først gjennom det smale røret ned til kjelleren – plopp –
- så gjennom et rør under hagen og bratt nedover til et stort, mørkt rør under veien – plæsh –
- så seilte panteren gjennom alle de store rørene helt ned til byen – skip ohoi!
– Jeg elsker vann, gjentok panteren inbitt for seg selv.
– Å nei, å nei, å nei! Å nei, å nei, å nei, å nei! Panteren min! Jeg må redde den med én gang, tenkte mannen da han skjønte hva som hadde skjedd. – Nei og nei, så dum jeg har vært. Jeg må finne ham om jeg så skal reise til verdens ende!
Så mannen begynte å lete på de våteste stedene han visste om.
- Han begynte i Byfjorden; men panteren var ikke å se noe sted. Den var verken ved Bryggen eller ved Nordnes, verken ved Laksevåg eller i Sandviken, eller noe sted langsmed Askøy. Den hadde allerede svømt videre.
- Så letet mannen videre i Nordsjøen; men panteren var ikke å finne verken langs norskekysten eller danskekysten, eller langs kysten mot Tyskland, Nederland, England eller Skottland. For den hadde allerede svømt videre.
- Deretter letet mannen i hele det store Atlanterhavet; men panteren var ikke å finne verken i Europa, i Afrika, i Sør-Amerika eller i Karibia. Den hadde allerede svømt videre.
- Til slutt letet han i Atlanterhavet utenfor Nord-Amerika. Og sannelig; da mannen letet i Mexico-gulfen, fikk han endelig øye på panteren sin, der den stod og surfet ved en strand i Florida.
– Jeg har savnet deg også, tenkte panteren, og lot seg omfavne.
– Unnskyld for at jeg var så dum, sa mannen. – Vil du bli med hjem, sånn at vi kan ta oss et bad sammen?
Det ville panteren. Og så ble de kliss klass ananas våte begge to. Og så hadde de det riktig fint sammen. Og vet du hva mannen sa da?
– Jeg elsker visst vann, jeg også.
Og snipp snapp snute, så var eventyret ute.